Når noen går inn i den ordningen som kalles ekteskap, går vedkommende inn i noe som er for å si det mildt, eventyrlig. Når et par gifter seg, gjør de noe de ikke vet noen ting om. Og alt tyder på at når de har prøvd det mer enn én gang, vet de ikke noe mer om det den andre gangen enn de gjorde den første.

Ekteskapet er grunnlaget for familieenheten. I dagens samfunn er familien den sterkest sammenknyttede, selvbevarende og selvbeskyttende enheten. Den er nødvendig økonomisk sett og på andre måter for samfunnet slik det er organisert i dag. En kultur går over styr hvis dens grunnleggende byggestein, familien, forsvinner som en gyldig byggestein. Så man kan være ganske sikker på at den som ødelegger ekteskapet, ødelegger sivilisasjonen.

Ekteskapsforholdet er grunnleggende sett et postulert forhold. Et postulat er en konklusjon, avgjørelse eller løsning på noe. Når mennesker slutter å postulere et ekteskap, slutter det å eksistere. Det er det som skjer med de fleste ekteskap. Det er ikke omvendt. Det er ikke slik at alle mennesker er onde, så derfor oppløses vanligvis slike kontrakter som ekteskapet på grunn av utroskap og går i stykker helt og holdent. Det er ikke sant. Det motsatte er sant. Når du har et helt og holdent postulert forhold, må du fortsette å skape det. Og en familie som ikke fortsetter å skape seg selv som familie, vil opphøre å eksistere som familie. Det er så godt som alt dere behøver å vite om det.

Et ekteskap er noe som grunnleggende sett eksisterer fordi hver av ektefellene har postulert at det eksisterer og at det vil fortsette å eksistere. Bare når dette grunnlaget er på plass, er ekteskap vellykkede.

Der folk har problemer med ekteskap, er det fordi de forventer at det skal fungere automatisk. De tror at det vil henge sammen, men det gjør det dessverre ikke. Det må skapes.

Noen med foreldre som ikke klarte seg så bra, kikket kanskje på dette og bestemte seg for at: «Hør nå her! Denne institusjonen som er en del av naturen, og som ingenting noen gang vil forandre, er ikke selvbevarende og er ikke mye tess, for den henger ikke sammen.»

Han led et nederlag. Da han var svært ung, prøvde han sannsynligvis å postulere familien til å bli en enhet. Han jobbet med det og prøvde å få i gang en pappa-elsker-mamma-greie på den ene eller andre måten. Han prøvde å vise dem at de hadde noe å leve for, og så videre.

En av grunnene til at et barn får seg selv skadet, er faktisk at det vil få foreldrene sine til å innse at de har ansvar for familien. Barnesykdommer oppstår rett etter bråk i familien.

Ikke desto mindre: Enten en person hadde eller ikke hadde et godt eksempel på et stabilt ekteskap i sine egne foreldre, har dette ingenting å gjøre med hvorvidt han selv kan skape et vellykket ekteskap eller ikke.

Hvis du tror at alt annet er slik lagd at det opprettholder et ekteskap, mens du selv ikke prøver å holde det i gang, vil det selvfølgelig ende opp med å bli ødelagt. Hvis du derimot tar fatt på dette med den erkjennelsen at et ekteskap er noe du må postulere til å eksistere og holde der, og at det vil opphøre når du slutter å jobbe med det, og hvis du kjenner teknologien·som er å finne i resten av dette kapittelet, da kan du få et hvilket som helst ekteskap til å holde. Eller du kan rehabilitere en hvilken som helst side av ethvert ekteskap, eller lappe det sammen igjen slik du måtte ønske. Men det krever litt handling, og det krever litt tæl, og det er mildt sagt.