For å organisere noe må man bare:

1. Bringe på det rene hva sluttproduktet er.

2. Arbeide seg bakover i rekkefølge for å fastslå de tidligere produktene som er nødvendige for å skape hvert neste produkt, og som alle i rekkefølge til sammen blir sluttproduktet.

3. Poste det i form av en større og større vertikal fullstendighet av produktet, for å få kommandokanaler.

4. Justere det for strømmer.

5.  Utpeke dets kommunikasjonsrekkefølge.

6. Utarbeide handlingene som resulterer i hvert produkt. Skrive disse som funksjoner og handlinger, og inkludere alle ferdigheter.

7. Navngi disse som poster.

8. Heng det opp.

9. Drille dette for å gjøre det kjent.

10. Sette sammen og utstede materialpakker som beskriver funksjonene og pliktene til hver hatt.

11. Gjøre disse kjent.

12. Få funksjonene utført slik at produktene oppstår.

Sluttproduktet blir resultatet når hvert av de tidligere trinnene i en organisert aktivitet gjøres.

Dette er hva som kalles «organisering».

Som en kommentar, jernbanenes levedyktighet forfalt fordi de ikke organiserte fullstendig, og de ble ikke lenger så mye brukt.

Jernbanene tror at det er myndighetene, konkurranse fra fly eller mange andre ting. Det er ikke det. De hadde for mange manglende hatter, var faktisk for uorganiserte til å holde tritt med samfunnets krav, sluttet med fullstendig levering, og forfalt. Faktisk har det aldri eksistert et større behov for jernbaner enn i dag. Likevel leverer de ikke den servicen de burde, fordi de er uorganisert, har en dårlig orgtavle og er dårlig hattet. Derfor møter de motstand, blir regulert av myndighetene, fagforeningene hamrer løs på dem, og de har kollapset.

For å få et kvalitetsprodukt, organiser!

For å heve moralen, organiser!

For å overleve, organiser!