I Scientologi er det blitt utviklet ni forskjellige metoder for å oppklare betydningene av ord.

Disse dekker forskjellige måter å finne de misforståtte ordene på som ligger til grunn for en persons vanskeligheter. De spenner fra å finne misforståtte ord i teksten man studerer, til å oppklare nøkkelordene i forbindelse med ens arbeid, og til og med til å oppspore de ordene man misforstod i emner man studerte for mange år siden!

Her er det gitt tre av disse ordoppklaringsmetodene, som er svært anvendelige i dagliglivet.

Grunnleggende ordoppklaring

Grunnleggende ordoppklaring er metoden hvor man finner et misforstått ord ved å se etter et misforstått ord tidligere i teksten enn der man har vanskeligheter. Dette er den mest grunnleggende ordoppklaringsmetoden som brukes i Scientologi.

En student må vite hvordan han får seg selv til å studere raskt med gode resultater. Han bør være i stand til å håndtere hva som helst som måtte sinke eller forstyrre fremgangen hans. Han anvender studieteknologi til å hjelpe seg selv.

En student som bruker studieteknologi, vil slå opp hvert ord han kommer over som han ikke forstår, og vil aldri etterlate seg et ord som han ikke kjenner betydningen av.

Hvis han kommer ut for vanskeligheter, vil studenten selv, hans studiepartner eller instruktøren (i Scientologi kalt en supervisor) bruke Grunnleggende ordoppklaring for å håndtere enhver ting som sinket eller forstyrret fremgangen.

Å vente til man blir groggy eller begynner å «dope av» (føle seg trett, søvnig eller omtåket som om man var dopet eller hadde tatt stoff) som den eneste måten å oppdage misforståtte ord på før man håndterer, er å vente for lenge. Hvis du noen gang har sett en student falle i søvn over boken sin, har du sett en som har dopet av. Lenge før det skulle noen ha fått studenten til å lete etter et misforstått ord. Tidspunktet for å lete etter det misforståtte ordet er så snart studenten blir langsommere eller ikke er like «kvikk» som han var for 15 minutter siden. Det er ikke en misforstått vending, idé eller begrep, men et misforstått ORD. Dette skjer alltid før selve emnet ikke blir forstått.

Grunnleggende ordoppklaring gjøres på denne måten:

1. Studenten flyr ikke av gårde og er ikke så «årvåken» som han var. Han kan utvise ren og skjær mangel på entusiasme, bruke for lang tid på kontrollarket, gjespe, være uinteressert, tegne kruseduller eller dagdrømme, osv.

2. Studenten må da se tidligere i teksten etter et misforstått ord. Det er alltid et; det finnes ingen unntak. Det kan være at det misforståtte ordet er to eller flere sider tilbake, men det er alltid tidligere i teksten enn der hvor studenten er nå.

3. Ordet blir funnet. Studenten oppdager det når han leter bakover etter det. Eller, hvis studenten ikke kan finne det, kan man ta ord fra teksten som kunne være det misforståtte ordet, og spørre «Hva betyr ... ?» for å se om studenten gir den korrekte definisjonen.

4. Studenten slår opp ordet som blir funnet i en ordbok, og oppklarer det ifølge trinnene for å oppklare et misforstått ord som er beskrevet ovenfor. Han bruker det muntlig flere ganger i selvlagde setninger, helt til han avgjort har demonstrert at han forstår ordet ut fra måten han formulerer setningene sine på.

5. Studenten leser nå teksten hvor det misforståtte ordet stod. Hvis han nå ikke er «årvåken» ivrig etter å fortsette, føler seg gladere osv., er det et annet misforstått ord tidligere i teksten. Dette finnes ved å gjenta trinnene 2–5.

6. Når studenten er årvåken og føler seg gladere fortsetter han fremover og studerer teksten fra der hvor det misforståtte ordet var til den delen av stoffet han ikke forstod (hvor trinn 1 begynte).

Studenten vil nå være entusiastisk når han studerer emnet, og det er sluttresultatet av Grunnleggende ordoppklaring. (Resultatet vil ikke bli oppnådd hvis et misforstått ord ble oversett, eller hvis det er et tidligere misforstått ord i teksten. Hvis så er tilfelle, gjenta trinnene 2–5.) Hvis studenten nå er entusiastisk, få ham til å studere videre.

God ordoppklaring er en metode med å spore tilbake. Du må se tidligere enn det punktet hvor studenten ble sløv eller forvirret, og du vil oppdage at et eller annet sted før vanskelighetene begynte er det et ord som han ikke forstår. Hvis han ikke lyser opp når ordet blir funnet og oppklart, vil det være et misforstått ord før det igjen.

Dette vil være helt klart for deg hvis du forstår at hvis det ikke løser seg, er den tingen studenten tilsynelatende har vanskeligheter med, ikke den tingen studenten har vanskeligheter med. Ellers ville det løse seg, ville det ikke? Hvis han visste hva det var han ikke forstod, kunne han løse det selv. Så det å snakke med ham om hva han tror han ikke forstår, fører ingen vei. Vanskeligheten ligger tidligere.

Å sikte seg inn på ordet

Oppskriften er å finne ut hvor studenten ikke hadde noen vanskeligheter, og å finne ut hvor studenten nå har vanskeligheter. Det misforståtte ordet vil befinne seg mellom disse områdene. Det vil være i den siste delen av der hvor han ikke hadde vanskeligheter.

Grunnleggende ordoppklaring er enormt effektiv når den blir gjort som beskrevet her.